Du i dag
Tjenestepensjon
Privat sparing
De tre pilarene
De tre pilarene bak tallet
Pensjonen din bygges av tre deler som legges sammen: folketrygd fra staten, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og det du sparer selv. Kalkulatoren regner hver del for seg, gjør den om til et årlig beløp og deler på 12. Dette er nøyaktig de samme linjene du ser i resultatet over — bare forklart.
Hvert år legges 18,1 % av lønnen din inn på en pensjonsbeholdning hos staten. Dette er grunnmuren alle som jobber bygger opp.
Bare lønn opp til 7,1 G teller med i folketrygden. Med dagens G på 136 549 kr er taket rundt 969 500 kr — tjener du mer, gir det ekstra ikke høyere folketrygd.
Arbeidsgiver setter av en prosent av lønnen din hvert år, her satt til 5 %. Beløpet vokser med avkastning fram til du tar det ut.
Både tjenestepensjon og egen sparing vokser med renters rente. Kalkulatoren bruker 5 % i året som standard — du kan endre tallet selv.
Hele beholdningen deles på 20 år for å finne hva du får per år. Det speiler at pensjon utbetales over mange år, ikke som en engangssum.
Pensjonen beregnes fra uttak ved 67 år. Resultatet vises som erstatningsgrad — årlig pensjon målt mot dagens lønn, i prosent.
Tallene kalkulatoren bygger på
Dette er de faste verdiene og standardvalgene bak beregningen. Satsene for folketrygden er fastsatt av staten; prosentene for innskudd og avkastning er forslag du kan justere.
Det som påvirker pensjonen mest
Noen ting flytter pensjonstallet mer enn andre. Her er det som er verdt å merke seg når du leser resultatet.
Innskuddet fra arbeidsgiver varierer mye
Minstekravet (OTP) er 2 % av lønnen, men mange har 5–7 %. Sjekk lønnsslippen eller spør arbeidsgiver — forskjellen mellom 2 % og 7 % over et helt arbeidsliv er stor.
Tid betyr mer enn beløp
Fordi sparingen vokser med renters rente, teller årene du har igjen tungt. Starter du tidlig, jobber avkastningen for deg lenger — det er derfor «år til pensjon» står øverst i resultatet.
Lønn over 7,1 G gir ikke mer folketrygd
Tjener du mer enn rundt 969 500 kr, stopper opptjeningen i folketrygden. Da blir tjenestepensjon og egen sparing viktigere for å holde erstatningsgraden oppe.
Dette er et forenklet estimat
Modellen tar ikke med AFP, delingstall (hvor lenge årskullet ditt forventes å leve) eller når du faktisk velger å ta ut pensjon. Bruk tallet som en pekepinn, ikke en fasit.
Det folk lurer mest på
Hva er de tre pilarene i pensjon?
Folketrygd fra staten, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og egen sparing. Kalkulatoren regner hver del for seg og legger dem sammen til en samlet månedlig pensjon.
Hva er erstatningsgrad?
Det er hvor stor del av dagens lønn pensjonen din dekker, vist i prosent. Får du 60 % erstatningsgrad, betyr det at pensjonen tilsvarer 60 % av det du tjener i dag.
Hva er OTP og minstekravet på 2 %?
OTP står for obligatorisk tjenestepensjon. Alle arbeidsgivere må sette av minst 2 % av lønnen din til pensjon, men mange setter av mer — typisk 5–7 %.
Hvorfor teller bare lønn opp til 7,1 G?
Folketrygden har et tak. Bare inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (rundt 969 500 kr med dagens G) gir opptjening. Lønn over taket gir ikke høyere folketrygd.
Når kan jeg ta ut pensjon?
Du kan starte uttak mellom 62 og 75 år. Kalkulatoren regner med uttak ved 67 år. Tar du ut tidlig, fordeles beholdningen over flere år og månedsbeløpet blir lavere.
Er tallet jeg får eksakt?
Nei, det er et forenklet estimat. Faktisk pensjon påvirkes også av AFP, hvor lenge årskullet ditt forventes å leve og avkastningen underveis. Bruk det som en veiledende pekepinn.
Relaterte verktøy
Regn på egen sparing
Se hvor mye den private pilaren kan vokse til med fast månedlig sparing og renters rente.
Lønn etter skatt →Hva sitter du igjen med
Pensjonen regnes av brutto lønn — se hva som faktisk havner på konto etter skatt i dag.
Budsjett →Finn rom til å spare
Sett opp et budsjett og se hvor mye du kan legge til side hver måned til egen pensjon.