Slik fungerer en stiftelse

«Hvem eier en stiftelse?»

IngenNår stiftelsen er opprettet, kan du ikke lenger bestemme alene over pengene eller ta dem tilbake, heller ikke hvis du angrer.

Stiftelsen har verken eiere eller medlemmer. Styret bestemmer over pengene, og Stiftelsestilsynet kontrollerer at styret følger loven og vedtektene (stiftelsens faste regler).

Vil du beholde kontrollen selv, passer et aksjeselskap bedre. Under selskapsformer kan du sammenligne stiftelse, forening og AS.

Stiftelsesloven § 2§ 3§ 7

«Hvordan oppretter vi en stiftelse?»

Fire stegRegistreringen koster fra 3 411 kr og tar vanligvis noen uker.

1. Skriv stiftelsesdokument og vedtekter.Skriv formålet, hva som er grunnkapitalen og hvem som sitter i styret, og signer. Navnet må ha med «stiftelse» eller «STI». Skriv også om stiftelsen kan bruke av grunnkapitalen, eller bare dele ut avkastningen (renter og utbytte). Stiftelsestilsynet har en mal. § 9, § 10 og § 17
2. Sett inn minst 100 000 kr.Overfør pengene til en egen konto for stiftelsen. Banken kan åpne kontoen før stiftelsen har organisasjonsnummer. § 14
3. Skaff statsautorisert revisor.Før registreringen bekrefter revisoren at pengene er overført, og kontrollerer åpningsbalansen (hva stiftelsen eier og skylder ved start). Revisoren og hvert styremedlem skriver under på at de tar vervet. § 12
4. Meld stiftelsen i Altinn.Styret bruker Samordnet registermelding og legger ved dokumentene og erklæringene. Åpningsbalansen kan være høyst fire uker gammel. Saken kan ligge noen uker hos Brønnøysundregistrene. Deretter bruker Stiftelsestilsynet vanligvis en uke. Innen 3 måneder / § 11

Stiftelsestilsynet: opprette stiftelseStiftelsesloven § 12Stiftelsesforskriften § 3

«Kan jeg sitte i styret selv?»

Ja, men ikke aleneDu og familien din kan ikke være hele styret.

• Minst én i styret må stå utenfor: ikke deg, ikke familien din og ikke noen som jobber for deg.
• Er dere bare to i styret, må den som står utenfor, være styreleder.
• Bare myndige personer kan sitte i styret, ikke selskaper.
• Minst halvdelen må bo i Norge, eller være borgere av et EØS-land eller Storbritannia og bo i et av disse landene.

Har du konkurskarantene (et forbud fra tingretten etter en konkurs, normalt i to år), kan du verken opprette en stiftelse eller ta et nytt styreverv i en.

Stiftelsesloven § 27Konkursloven § 142

«Er stiftelsen alminnelig eller næringsdrivende?»

Kommer an påDen er næringsdrivende hvis den driver næring selv, har det som formål, eller kontrollerer et selskap.

Å kontrollere betyr for eksempel at stiftelsen har flertallet av stemmene i et aksjeselskap. Alle andre stiftelser er alminnelige. Er det tvil, avgjør Stiftelsestilsynet.

Litt kiosksalg eller et loppemarked gjør ikke stiftelsen næringsdrivende. Lever den mest av salg, er den det ofte. Da må den ha minst 200 000 kr i grunnkapital og stå i Foretaksregisteret. Det koster 3 883 kr, eller 3 185 kr hvis stiftelsen alt er registrert.

Stiftelsesloven § 4§ 13Stiftelsestilsynet: alminnelig eller næringsdrivende

«Hva må styret gjøre hvert år?»

Fire faste tingAlle stiftelser må føre regnskap og ha statsautorisert revisor, uansett størrelse.

• Innen 15. mars: betal årsavgiften til Stiftelsestilsynet.
• Innen 30. juni: styret vedtar årsregnskapet.
• Innen 31. juli: send regnskapet og revisors beretning til Regnskapsregisteret i Altinn. Kommer det for sent, kan styremedlemmene måtte betale gebyret.
• Hele året: vedta utdelingene i styremøter og skriv protokoll. Meld nye styremedlemmer med Samordnet registermelding.

Eksempel: Et minnefond på 150 000 kr med 3 % rente gir 4 500 kr i året. Årsavgiften tar 860 kr, og revisor skal også ha betalt. Be om pris fra revisor før dere oppretter stiftelsen.

Stiftelsestilsynet: for nye styremedlemmerRegnskapsloven § 1-2Stiftelsesloven § 44

«Kan vi endre vedtektene senere?»

Med godkjenningAlle endringer, også av ett ord, må godkjennes av Stiftelsestilsynet.

Spør oppretteren først. Deretter vedtar styret endringen og søker med Samordnet registermelding i Altinn. Stiftelsestilsynet tar ikke betalt for søknaden. Behandlingen tar nå to til tre måneder.

Mindre regler som ikke var viktige for oppretteren, kan endres når de har blitt upraktiske. Formålet og andre viktige regler kan bare endres i strengere tilfeller, for eksempel når de ikke lar seg gjennomføre.

Eksempel: Vedtektene sier at bare avkastningen kan deles ut, og renta gir nesten ingenting. Da kan styret søke om å få dele ut inntil et fast beløp hvert år.

Stiftelsestilsynet: endre vedtekterStiftelsesloven § 46§ 49

«Kan vi legge ned stiftelsen?»

Bare unntaksvisStiftelsestilsynet må godkjenne det, og vilkårene er strenge. Pengene som er igjen, går aldri tilbake til den som opprettet stiftelsen.

1. Styret spør oppretteren og vedtar å søke.Vis for eksempel at pengene ikke strekker til, og at det ikke holder å endre vedtektene. § 46 og § 49
2. Bestem hvem som får restpengene, og søk i Altinn.Pengene skal gå til formålet eller et lignende formål. Søk med Samordnet registermelding, ikke på e-post eller brev. § 47
3. Tilsynet oppnevner et avviklingsstyre.Det kan være styret dere har. De stiftelsen skylder penger (kreditorene), får seks uker på å melde krav etter at Stiftelsestilsynet har kunngjort vedtaket. Så betales gjelden, og resten deles ut. § 52
4. Revisor reviderer avviklingsregnskapet.Når tilsynet har godkjent det, slettes stiftelsen. Slettingen er gratis. 0 kr

Stiftelsestilsynet: oppheve stiftelseStiftelsesloven § 47§ 52Brønnøysundregistrene: gebyrer