«Jeg eier 20 %. Kan jeg kreve å se regnskapet?»
JaSelskapet må sende deg årsregnskapet senest en uke før den ordinære generalforsamlingen (det årlige eiermøtet).
På møtet kan du kreve at styret og daglig leder svarer på spørsmål om regnskapet og økonomien. Kan de ikke svare der, skal du få skriftlig svar innen to uker. Protokollen (referatet) fra generalforsamlingene kan du se hos selskapet. Tidligere årsregnskap ligger i Virksomhetsopplysninger hos Brønnøysundregistrene.
Bilag (kvitteringer og fakturaer) og bokføring får du ikke se selv, men du kan be om gransking.
«Flertallet vil ikke dele ut utbytte»
Kommer an påMed minst 10 % av aksjekapitalen kan du be tingretten om høyere utbytte hvis det er urimelig lavt.
- Be først styret om høyere utbytte, og foreslå det også på generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan ikke vedta mer enn styret foreslår eller godtar. Hopper du over dette, kan retten avvise saken.
- Får du ikke gjennomslag, kan du be tingretten sette utbyttet. Retten kan høyst gi 5 % av egenkapitalen (verdier minus gjeld), og aldri mer enn selskapet lovlig kan dele ut.
Eksempel: Med 2 000 000 kr i egenkapital er taket 100 000 kr. Eier du 20 %, får du da høyst 20 000 kr før skatt.
«Flertallet gir seg selv fordeler på min bekostning»
UlovligGeneralforsamlingen og styret kan ikke gi noen en urimelig fordel på andre aksjonærers bekostning.
- Stem mot på møtet, og be om at protesten din blir skrevet i protokollen.
- Har generalforsamlingen vedtatt det, kan du saksøke og kreve vedtaket kjent ugyldig. Fristen er tre måneder etter vedtaket. Ble du ikke kalt inn til møtet, gjelder ikke fristen.
- Er samarbeidet ødelagt for godt, kan du saksøke og be retten løse deg ut. Gjør det innen rimelig tid. Du får da betalt det aksjene er verdt.
«Kan de andre kaste meg ut?»
Bare ved domSelskapet må saksøke deg og ha en svært god grunn, med ett unntak (under).
Det kan være at du grovt har brutt pliktene dine overfor selskapet, eller at dere har en alvorlig og varig konflikt om driften. Du får da betalt det aksjene er verdt.
Unntak: Eier én person eller ett selskap minst 9/10 av aksjene og stemmene, kan den kjøpe ut resten uten dom. Hvis tilbudet har en svarfrist (minst to måneder) og du ikke sier fra innen den, har du godtatt prisen. Ellers setter retten prisen, som regel på storeierens regning. Du kan også selv kreve å bli kjøpt ut.
«Kan jeg kreve et møte nå, ikke i juni?»
Ja, med 10 %Eier du minst 10 % av aksjekapitalen, må styret kalle inn til et ekstra eiermøte (ekstraordinær generalforsamling).
- Skriv til styret hvilken sak du vil ha behandlet, og hva du foreslår. E-post holder.
- Styret må holde møtet innen en måned etter kravet, og sende innkallingen minst en uke før.
- Kaller ikke styret inn, kan du be tingretten gjøre det. Selskapet betaler.
Har du under 10 %, kan du få saken på neste møte. Send den skriftlig til styret med et forslag til vedtak eller en begrunnelse, senest sju dager før innkallingsfristen. Er møtet 30. juni, er siste dag vanligvis 16. juni.
«Jeg tror noe er galt i regnskapet»
Be om granskingAlle aksjonærer kan foreslå gransking: at en uavhengig gransker går gjennom regnskapet eller driften.
Forslaget må tas opp på den ordinære generalforsamlingen eller stå i innkallingen. Stemmer eiere av minst 10 % av aksjene på møtet for, kan du be tingretten om gransking innen en måned etter møtet. Retten sier ja hvis det er saklig grunn, og selskapet betaler. Har selskapet valgt bort revisor, kan du på samme måte få en revisor til å sjekke fjorårets regnskap (forenklet revisorkontroll).
«Det kommer nye aksjer. Blir andelen min mindre?»
Du kjøper førstNår selskapet henter penger med nye aksjer, har du rett til å kjøpe (tegne) like stor del av dem som du eier i dag. Eier du 20 %, kan du kjøpe 20 % av de nye.
Vedtektene kan ikke ta bort denne fortrinnsretten. Generalforsamlingen trenger 2/3 for å sette den til side, så eier du mer enn 1/3, kan ingen ta den fra deg.
«Vi eier 50/50 og er helt uenige»
Møtelederen avgjørStår stemmene likt, gjelder det møtelederen støtter. Ved valg, også av møteleder, trekkes det lodd.
Saker som krever 2/3, som vedtektsendringer, nye aksjer og oppløsning, står fast. Derfor bør 50/50-selskaper ha en aksjonæravtale som sier hva som skjer ved uenighet. Den kan for eksempel gi den ene rett til å kjøpe ut den andre til en avtalt pris. Uten avtale kan du ved alvorlig og varig konflikt saksøke og kreve å bli løst ut.