Hverdagsverktøy Selskap Rettigheter som aksjonær

Dine rettigheter som aksjonær

Selv én aksje gir deg rettigheter. Med 10 %, mer enn en tredel eller mer enn halvparten kan du kreve og stanse mer. Dra i glideren og se hva som gjelder for deg.

Hva kan du kreve med din andel?

Listene viser hva du kan gjøre alene, og hva du kan stanse.

20 %

Dette kan du kreve eller bestemme

    Dette kan du stanse

      Glideren viser det du alltid har, uansett hvem som møter. Møter ikke alle, kan mindre være nok (se Spørsmål). B-aksjer uten stemmerett teller med for rettighetene som krever en viss del av aksjekapitalen. Vedtektene (selskapets egne regler) kan sette strengere krav. Har du signert en aksjonæravtale (en avtale mellom eierne), må du også følge den.

      Vanlige situasjoner

      «Jeg eier 20 %. Kan jeg kreve å se regnskapet?»

      JaSelskapet må sende deg årsregnskapet senest en uke før den ordinære generalforsamlingen (det årlige eiermøtet).

      På møtet kan du kreve at styret og daglig leder svarer på spørsmål om regnskapet og økonomien. Kan de ikke svare der, skal du få skriftlig svar innen to uker. Protokollen (referatet) fra generalforsamlingene kan du se hos selskapet. Tidligere årsregnskap ligger i Virksomhetsopplysninger hos Brønnøysundregistrene.

      Bilag (kvitteringer og fakturaer) og bokføring får du ikke se selv, men du kan be om gransking.

      Aksjeloven § 5-5§ 5-15§ 5-16Brønnøysundregistrene

      «Flertallet vil ikke dele ut utbytte»

      Kommer an påMed minst 10 % av aksjekapitalen kan du be tingretten om høyere utbytte hvis det er urimelig lavt.

      1. Be først styret om høyere utbytte, og foreslå det også på generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan ikke vedta mer enn styret foreslår eller godtar. Hopper du over dette, kan retten avvise saken.
      2. Får du ikke gjennomslag, kan du be tingretten sette utbyttet. Retten kan høyst gi 5 % av egenkapitalen (verdier minus gjeld), og aldri mer enn selskapet lovlig kan dele ut.

      Eksempel: Med 2 000 000 kr i egenkapital er taket 100 000 kr. Eier du 20 %, får du da høyst 20 000 kr før skatt.

      Aksjeloven § 8-2§ 8-4Skatt på utbytte

      «Flertallet gir seg selv fordeler på min bekostning»

      UlovligGeneralforsamlingen og styret kan ikke gi noen en urimelig fordel på andre aksjonærers bekostning.

      1. Stem mot på møtet, og be om at protesten din blir skrevet i protokollen.
      2. Har generalforsamlingen vedtatt det, kan du saksøke og kreve vedtaket kjent ugyldig. Fristen er tre måneder etter vedtaket. Ble du ikke kalt inn til møtet, gjelder ikke fristen.
      3. Er samarbeidet ødelagt for godt, kan du saksøke og be retten løse deg ut. Gjør det innen rimelig tid. Du får da betalt det aksjene er verdt.

      Aksjeloven § 5-21§ 6-28§ 5-23§ 4-24

      «Kan de andre kaste meg ut?»

      Bare ved domSelskapet må saksøke deg og ha en svært god grunn, med ett unntak (under).

      Det kan være at du grovt har brutt pliktene dine overfor selskapet, eller at dere har en alvorlig og varig konflikt om driften. Du får da betalt det aksjene er verdt.

      Unntak: Eier én person eller ett selskap minst 9/10 av aksjene og stemmene, kan den kjøpe ut resten uten dom. Hvis tilbudet har en svarfrist (minst to måneder) og du ikke sier fra innen den, har du godtatt prisen. Ellers setter retten prisen, som regel på storeierens regning. Du kan også selv kreve å bli kjøpt ut.

      Aksjeloven § 4-25§ 4-26§ 4-17

      «Kan jeg kreve et møte nå, ikke i juni?»

      Ja, med 10 %Eier du minst 10 % av aksjekapitalen, må styret kalle inn til et ekstra eiermøte (ekstraordinær generalforsamling).

      1. Skriv til styret hvilken sak du vil ha behandlet, og hva du foreslår. E-post holder.
      2. Styret må holde møtet innen en måned etter kravet, og sende innkallingen minst en uke før.
      3. Kaller ikke styret inn, kan du be tingretten gjøre det. Selskapet betaler.

      Har du under 10 %, kan du få saken på neste møte. Send den skriftlig til styret med et forslag til vedtak eller en begrunnelse, senest sju dager før innkallingsfristen. Er møtet 30. juni, er siste dag vanligvis 16. juni.

      Aksjeloven § 5-6§ 5-9§ 5-11

      «Jeg tror noe er galt i regnskapet»

      Be om granskingAlle aksjonærer kan foreslå gransking: at en uavhengig gransker går gjennom regnskapet eller driften.

      Forslaget må tas opp på den ordinære generalforsamlingen eller stå i innkallingen. Stemmer eiere av minst 10 % av aksjene på møtet for, kan du be tingretten om gransking innen en måned etter møtet. Retten sier ja hvis det er saklig grunn, og selskapet betaler. Har selskapet valgt bort revisor, kan du på samme måte få en revisor til å sjekke fjorårets regnskap (forenklet revisorkontroll).

      Aksjeloven § 5-25§ 5-26§ 7-7

      «Det kommer nye aksjer. Blir andelen min mindre?»

      Du kjøper førstNår selskapet henter penger med nye aksjer, har du rett til å kjøpe (tegne) like stor del av dem som du eier i dag. Eier du 20 %, kan du kjøpe 20 % av de nye.

      Vedtektene kan ikke ta bort denne fortrinnsretten. Generalforsamlingen trenger 2/3 for å sette den til side, så eier du mer enn 1/3, kan ingen ta den fra deg.

      Aksjeloven § 10-4§ 10-5Regn ut utvanningen

      «Vi eier 50/50 og er helt uenige»

      Møtelederen avgjørStår stemmene likt, gjelder det møtelederen støtter. Ved valg, også av møteleder, trekkes det lodd.

      Saker som krever 2/3, som vedtektsendringer, nye aksjer og oppløsning, står fast. Derfor bør 50/50-selskaper ha en aksjonæravtale som sier hva som skjer ved uenighet. Den kan for eksempel gi den ene rett til å kjøpe ut den andre til en avtalt pris. Uten avtale kan du ved alvorlig og varig konflikt saksøke og kreve å bli løst ut.

      Aksjeloven § 5-17§ 4-24Aksjonæravtalen

      Spørsmål

      Hva er forskjellen på ordinær og ekstraordinær generalforsamling?

      Selskapet må holde den ordinære hvert år, for de fleste innen 30. juni. Der godkjenner eierne årsregnskapet og bestemmer utbyttet. Alle andre eiermøter er ekstraordinære. Holder ikke styret den ordinære i tide, kan du med én aksje be tingretten kalle inn. Selskapet betaler.

      Må jeg møte opp selv?

      Nei. Du kan sende en annen med skriftlig, signert og datert fullmakt. Du kan også ta med en rådgiver, for eksempel regnskapsføreren, som kan snakke for deg. Styret bestemmer om møtet er fysisk eller digitalt, men på et fysisk møte har du som regel rett til å delta digitalt. Vil flertallet avgjøre en sak uten møte, kan du si nei.

      Teller prosenten av alle aksjene eller bare de som møter?

      Det varierer. Kravet om ekstra eiermøte og høyere utbytte regnes av alle aksjene. Vedtektsendringer, gransking og forenklet revisorkontroll regnes bare av aksjene som er med på møtet, selv eller ved fullmakt. Møter bare halvparten av aksjene, holder det å møte med 17 % for å stanse en vedtektsendring.

      Kan jeg nekte å skyte inn mer penger?

      Ja. Du må aldri betale mer enn det du har lovet å betale for aksjene dine. Du kan la være å kjøpe når selskapet utsteder nye aksjer, men da blir andelen din mindre. En aksjonæravtale kan likevel ha forpliktet deg.

      Hva koster det å gå til retten?

      Saksøker du i tingretten der selskapet har forretningsadressen, betaler du 6 725 kr i rettsgebyr (2026), og mer hvis saken varer flere dager. I tillegg kommer din egen advokat. Taper du, må du som regel også dekke motpartens sakskostnader.

      Kilde: aksjeloven (LOV-1997-06-13-44, sist endret 01.01.2026), kapittel 1, 4, 5, 6, 7, 8, 10, 16 og 17. Rettsgebyr: rettsgebyrloven § 8 (1 345 kr i 2026). Sakskostnader og hvilken tingrett: tvisteloven § 20-2 og § 4-4. Årsregnskap: Brønnøysundregistrene. Kontrollert 12. oktober 2026. Gjelder aksjeselskap (AS). For allmennaksjeselskap (ASA) er flere av reglene like, men ikke alle.